1982 Alle Kjempers Fødeår!

Eller det er vel der jeg tar betraktelig feil. Hvertfall hvis jeg ser meg selv i speilet. Har jeg flaks forstørrer det en del, men ikke mye å skremme med her i gården nei. Et lite tilbakeblikk vil jeg allikevel prøve meg på. Året da jeg ble unnfanget hadde noen minneverdige øyeblikk utenom meg, selv om jeg selvsagt er det viktigste for dere som leser akkurat nå. Takk takk, jeg er glad i dere også =)

Det var året Steven Spielberg fikk sitt gjennombrudd med filmen E.T. Denne utenomjordiske skapningen som var jævlig flink til å sykle med kurv foran styret på sykkelen og i tillegg få den til å fly. Hovedrolleinnehaveren kan også forveksles med fotballspilleren Andy Cole, men E.T er altså ikke spilt av han.

Kina har mistet alt som heter begrensning og lager nye mennesker i hytt og pine. Dette året passerte de en milliard. Er dette et ekstremforsøk som har en baktanke? Har de gule tenkte å ta over verden? Mener de kvantitet er bedre enn kvalitet?

Falkandskrigen mellom Argentina og England bryter ut. Den avsluttes samme år, men den egentlige avslutningen på krigen skjedde vel ikke før i 1986, da Diego Maradona gjorde sitt til at Englands befolkning ble mye tristere enn da de mistet flere tusen soldater 4 år tidligere...

Kirsten Dunst ble født og det var jo jævlig bra for Spiderman. Dumt å være superhelt uten dametekke.

En ny dans erobrer verden. Ikke vet jeg hvordan, men den er under lystige lag populær den dag i dag. Videreutviklet av min venn Frikk, går fugledansen aldri av moten.

1 liter med Coca Cola koster 8,35 kr pr. liter. Verdt hver eneste krone da som nå. Sprudlevann av ypperste kvalitet og et must for å leve et kvalitetsliv.

Storspillere på Tipping er i harnisk etter at rekkeprisen på en tippekupong har økt til 1 krone. Men som Tippingens talsmann sa på den tiden, de kan jo bare la være å spille. God uttalelse fra en som skal prøve å få inn penger til idretten rundt i Norge.

Italia vant fotball-VM og Paolo Rossi er frelseren for Azzuri. 3-1 over gretne Vest-tyskere i finalen. Går fortsatt rykter om at Vest-Tyskland synes det var feigt at Italia ikke også spilte for straffekonk.

Vest-Tyskland fikk likevel sin hevn da Nicole dro til og vant MGP med låta "Ein Bisschen Frieden". For Norge stilte Anita Skorgan og Jahn teigen med låta "Adieu" og endte på en oppsiktsvekkende 12. plass. En kjempeprestasjon etter Jahn Teigens opptreden med Prima Vera i skjelletdrakt året før.

Dette er jo også selvfølgelig året Oddvar Brå brakk staven. Okei han brakk staven, okei? Big deal? Nei han brakk staven, kunne skjedd hvem som helst. Ja kjære Norge, han brakk bare staven. Og ja det var skistaven. Ingen fare skjedd.

Og dette må vel være den hiten som blir best husket fra året 1982:

Survivor - Eye Of The Tiger

Stille..

In the light of the sun
Is there anyone?
Oh, it has begun
Oh dear, you look so lost
Eyes are red and tears are shed
This world you must have crossed

You said you don't know me
And you don't even care
Oh yeah
You said you don't know me
And you don't wear my chains
Oh yeah

Essential yet appealed
Carry all your thoughts
Across an open field
When flowers gaze at you
They're not the only ones
Who cry when they see you

You said you don't know me
And you don't even care
Oh yeah
We said you don't know me
And you don't wear my chains
Oh yeah

She said I think I'll go to Boston
I think I'll start a new life
I think I'll start it over
Where no one knows my name
I'll get out of California
I'm tired of the weather
Think I'll get a lover
And fly him out to Spain
I think I'll go to Boston
I think that I'm just tired
I think I need a new town
To leave this all behind
I think I need a sunrise
I'm tired of the sunset
I hear it's nice in the summer
Some snow would be nice

Oh yeah
You don't know me
And you don't even care
Oh yeah

Boston
Where no one knows my name
Where no one knows my name
Where no one knows my name
Yeah
Boston
Where no one knows my name

Augustana - Boston

Når Nasjonen Samles

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke liker vinteren og alt det den står for. Jeg er ikke glad i kulde, jeg er ikke glad i snø og jeg er veldig lite glad i fremkomstmiddel som brukes oppå snøen. Allikevel når nesten hele nasjonen samles foran tv'n for å skape et nytt magisk øyeblikk i Ski-VM eller Skiskytter-VM, sitter jeg der sammen med dere alle og elsker det jeg ser på tv'n. Norge: Vintersportens land, fødested for legender som er født med ski på beina.

På dagens stafett i skiskyting for menn fikk vi nordmenn nok en gang et magisk øyeblikk. Vi har hundrevis av sånne øyeblikk fra før, men hver eneste gang det skjer sitter hele nasjonen med tårer i øynene når Jon Herwig Carlsen for endte gang skriker Bjørndalen over målstreken, og et nytt gull er et faktum. Hele opplevelsen gir oss frysninger i hele kroppen og alle er utrolige stolte av å være nordmenn. Så lite/mye skal til for at en hel nasjon går bananas i superlativer over noe som egentlig er totalt uviktig, men kanskje ikke er det allikevel når man ser det enorme engasjementet det gir hele det norske folk.

Timer senere raser Petter Northug gjennom 30-kilometer fellesstart som om det skulle vært med hans ord; et barneskirenn. Bare to timer etter at landet har stått stille under en skiskytterstafett, er hele landet igjen samlet for å heie frem denne energibomba fra Trøndelag. Nok en gang er vi ute etter et nytt magisk øyeblikk og Northug svikter selvfølgelig ikke. Proppfull av selvtillitt og en gi faen holdning i forhold til jantelov, legger han seg "umoralsk" (ifølge svenskene) bak og lar de andre trekke hele løpet. Der ligger han helt til den aller siste bakken, AKKURAT i det han tar det første stavtaket, den første dobbeldansen opp den siste kneika skaper han nok et magisk øyeblikk for oss. Han gir nok en gang en hel nasjon en glede som jeg ikke tror noe annet enn idretten kan gi en nasjon.

Følelsen av å stå sammen, følelsen av å vinne noe sammen med andre. Ingenting i verden kan gi en nasjon en mer samlet glede enn disse øyeblikkene.

Så ikke ta de forgitt, men ta vare på de hver eneste gang. Vi VET de kommer igjen og det før vi aner. Kanskje allerede litt senere i uka?

Da passer det vel bra å la dette være bloggeinnleggets låt:

Queen - We Are The Champions

Mission Failed!

Etter et desperat forsøk på å holde dagsforbruket nede på litt i underkant av 100 kroner om dagen må, jeg erkjenne at jeg feilet. Ikke med stor margin, men med nok. En veldig fuktig tur til Trysilfjellet lagde et så dypt innhogg i budsjettet, at det aldri fantes en mulighet for å hente det inn. Jeg gjorde et tappert forsøk da jeg greide å få livets influensa en ukes tid og levde et liv på Paracet og solbærtoddy, men ikke en gang dette drastiske tiltaket greide å redde meg fra budsjettsprekk.

Derfor må jeg erklære utfordringen for tapt. Totalt brukte jeg 3416 kroner. Noe som er ca 5-600 for mye i forhold til hva som var til rådighet. Jeg hever herved hånden og erkjenner et redelig tap, men føler jeg gjorde et godt forsøk. Det eneste jeg da fikk ut av en sosial tur til fjellet var en uke med sykdom og sprukket budsjett. Skal fra nå ikke sette spørsmålstegn til noe av det Norges Finansminister driver med, siden jeg selv ikke greier å kontrollere en person. Beklager mye av hetsen kjære Halvorsen. Med deg som med meg så var det sikkert fylla som har skylda.

Da er det bare å se opp og frem og jeg starter med den tanken ved å gi dere følgende godsak og lytte til:

Joshua Kadison - Jessie

Kjære, Kjære Arsene Wenger!

Som Arsenal supporter bør jeg holde meg for god til å kritisere en enkeltspiller på laget så grundig som jeg nå vil gjøre. Men de siste ukes hendelser i tillegg til en total mangel på forståelse av alt fra denne spilleren, har fått begeret mitt til å renne over. Jeg må få det ut!

Så kjære Arsene Wenger, jeg støtter deg i det aller, aller meste du gjør for Arsenal Fotballklubb. Du har gitt oss fantasifotball i over et tiår og du har også vist verden angrepsfotball som bare dagens Barcelona kan måle seg med. Alle som elsker spillet fotball, har innerst inne i hjertet et sted måtte innrømme at Arsenal på sitt beste er noe av det beste verden noengang har sett. Allikevel kjære Wenger, hvorfor i all verden gjør du en komplett skam på vårt lag ved å beholde Emmanuel Eboue i klubben, og ikke minst bruke denne komplett ubrukelige skapningen i vår første ellever gang på gang?

Å tro at denne mannen skal gjøre noe som helst positivt på en fotballbane er som å be Adolf Hitler på middag for å feire 8. Mai sammen med oss her i Norge. Eboue er totalt ubrukelig og en skam for fotballen generelt. Som Arsenal supporter har jeg sett meg lei på hans utallige teatralske fall, hodeløse taklinger, fraværende første, andre og tredje touch, offensive kreativitet, defensive disiplin og usmakelige oppførsel på fotballbanen.

At han etter hvert eneste teatralske fall, hvor han i beste fall ligner ei høne som nettopp har blitt kuttet av hodet, reiser seg rett opp igjen og med kroppsspråket viser til dommeren at motstanderen skal ha gult kort. At man har baller til å filme, for deretter å forlange gult kort på motstanderen er å gjøre skam på en idrett som så mange av oss elsker overalt på denne jord.

I tillegg til alt dette er du det mest håpløse jeg har sett i en Arsenal-drakt noensinne. Du får faktisk Philip Senderos' venstrebein til å virke som guds gave til fotballen. Det eneste jeg ville ansatt deg som i Arsenal, er som et prakteksemplar for hvordan i helvete du ikke skal oppføre deg på og utenfor banen i Arsenal Fotballklubb.

Derfor kjære Wenger håper jeg denne fysaken av en fotballspiller blir borte fra Arsenal, eller at han plutselig bare forsvinner fra jordens overflate, men så heldig er jeg vel ikke. For du er jo tross alt ikke fra Colombia.

Over til noe hyggeligere, her er dette blogginnleggets godbit. Enjoy =)

Goo Goo Dolls - Iris