Utrolig Lenge Siden Sist!

Etter en lang tid som inaktiv blogger melder skrivekløen seg igjen. Vinteren har kommet, mørketiden er her og kuldegradene er faktisk så mange at man lurer på om vi har gradestokk i fahrenheit. Vinter = snø = glede for mange = et liv uten mening for meg. Heldigvis finenr vi julen på denne årstiden, hvis ikke tror jeg at jeg hadde tatt bjørnetrikset og gått i hi. Noe som jeg dog delvis gjør allikevel. Når man må sitte i kjølskapet for å holde varmen, da er det for kaldt! Frostvæske er eneste brukbare blandevann og alt under 40% må tas inn i fryste partikler.

Men slutt på klagingen. Nå er det endelig noen dager der man gjør alt for å bli feit. Spise seg fordervet på snop, brus og feit mat. Deretter legge seg på sofaen og kjenne på magen mens buksa alltid har øverste knapp åpen. Det er deilig det. Å kunne konsumere så store mengder med mine 59 kg og 165 cm er åpenlyst en vitenskapelig gåte som jeg selv ikke har svar på hvertfall, men nok en gang, det er deilig!

Spotify prøvde seg lekent med Cascadas versjon av Last Christmas, men ble effektivt drept av meg for livets julesang: En Stjerne Skinner I Natt. Datoen har rundet til lille julaften. Jeg håper dere har oppført dere pent i år folkens. For i morgen vil vi alle høre -hohohohoho! fra en tykk mann nedi pipa. Så hvis Vazelina får fiksa sleden til nissen, da sier jeg bare Shangala Bangala og GOD JUL ALLE SAMMEN =)

Takk For Alt Min Gode Venn - Hvil I Fred.

Som blogginnleggets overskrift viser så er det en følelsestynget bloggskribent som med noen siste ord vil hedre et av de beste menneskene jeg har møtt. Selv om aldersforskjellen mellom oss var stor, var vi alltid like ungdommelige da vi snakket sammen. Ditt vinnende vesen gjorde deg likt blant store som små, blant unge som voksne. Som det Esset i kortstokken du ble for mange av oss, vil vi alltid huske deg. Alle minnene fra pokerklubben og rundt omkring fra fotballbanene og treningsfeltet vil jeg ha med meg til jeg treffer deg igjen en gang langt, langt inn i fremtiden. Et smittende smil, en rungende latter, det skøyeraktige glimtet i øyet. Du visste hvordan du skulle få liv i en sosial forsamling. Med herlig selvironi og sterke meninger vil jeg alltid ha enorm respekt for den du var. I morgen kommer jeg for å ta farvel med deg for denne gang. Jeg vet du blir tatt godt vare på der du er nå og jeg vet du passer på oss alle sammen.

Takk for alt Kai min gode venn. Du vil alltid forbli et forbilde for meg.

- Hvil i fred -

Mimring!

Vel hjemme i Gudbrandsdalen på en tre-dagers ferie hos mamma og pappa, sniker minner om fortiden seg tilbake. Det er lett å tenke tilbake på alle de gode minnene man har. Som for det meste handlet om fotball for min egen del. Den eneste bekymringen jeg hadde var hvordan neste kamp ville gå, neste turnering ville gå og slik gikk dagene. Og om jeg hadde bare fotball, så hvor utrolig viktig har ikke den vært for meg opp gjennom årene. Uten den er jeg faktisk INGENTING. Nå kan jeg hvertfall kalle meg fotballspiller.

Jeg savner tidene der drømmelag var obligatorisk å sette opp hver skoletime, tiden der Championship Manager etter klokka 2 på natten var det villeste man gjorde, tiden der jeg synes jentene ble penere ettersom hvor gode de var til å spille fotball, tiden der det føltes livsfarlig å snakke med jenter i det hele tatt, tiden der jeg trodde at alle vi som spilte på 80-81-82 laget kom til å dominere norsk fotball i all fremtid, tiden der Rune Bjerke var i tvil i om Jon Arne Rudihagen noengang kom til å gi han et godt innkast, tiden der Christian Aali Hagen var fast venstreback i alle mine indreløper planer, tiden der jeg trodde at A-lagsspillerne på Ringebu/Fåvang var altfor gode til at jeg noengang kom til å spille der, rekken av tanker var uendelig lang.

Og når jeg tenker etter og ser på tankerekken jeg har satt opp, måtte jeg nesten bli fotballspiller. Og jeg angrer ikke et sekund. Bortsett fra et jævlig lykketreff av en adopsjon, er fotballen det som har gitt meg alt her i livet. Oppførsel, sosial intelligens, fellesskapsfølelse, mestring, trygghet, samhold, lederskap, trivsel, delte gleder og sorger og ikke minst vennskap for evig. Alt dette har fotballen gitt meg. Så ikke kom og si til meg at å være en del av et felleskap bare er å være der, det er så utrolig mye mer enn det. Jeg mener det nesten bør være et krav for barn og unge å få være med i en eller annen form for fellesskap uansett. Samme hva det er, bare det er organisert for at man skal lære å være sammen. Jeg sier ikke at alle trenger det, men jeg tror absolutt alle har jævlig godt av det. Og jeg takker alle sammen for alle minnene jeg har hatt på fotballbanen fra starten til dags dato.

Nå mimrer jeg jo mye, men tilbake i nåtiden så er det jaggu ikke så verst det heller. Fast inventar på et av Norges beste 2.divisjonslag, med 4 poengs forsprang og tabelltopp etter halvspilt serie. Med mål i siste kamp og smilende ansikter i hele Raufoss. Med håp om å spille toppfotball igjen neste sesong. Som da vil gi gledesscener som er like store for oss som den er for et landslag å vinne VM. Fotball er like stort for alle, uansett alder og uansett nivå. Oppnå noe sammen, det er alt det handler om. ALT.

Er det rart man er glad i fotball?

Amen

Sitater!

Etter litt surfing fant jeg nok en gang frem til disse sitatene som er blitt sagt i løpet av mange års kommentering på tv. Det er vanskelig å velge ut favoritter, men her kommer et knippe jeg bare måtte ha med. Kos dere, og ikke engang prøv å få meg til å tro at dere ikke trakk på smilebåndet opptil flere ganger i løpet av lesingen.

Rolf Hovden:

Nå er det jaggu 12 negere på banen!

Han står som kuken!
Kommentert under Turn-VM

Eller som kommentator Pål Clasen greide å si da 14 år gamle Unni Holmen konkurrerte under turn-VM: Der går Unni Holmen ut i spagaten på bommen, så hele pølseboden åpner seg. Den som hadde vært bom nå dere!

Terje Dalby har også et par kommentarer som har gått inn i historien:

«Puh, så varmt det er!....... nå tenker jeg dommeren er våt i dusken sin....»
Sagt under en fotballkamp med kvinnelandslaget i OL i Atlanta der den kvinnelige dommeren har satt opp håret i en hestehale, eller dusk som Dalby mente det var.

«Og her kommer LITT av en idrettsutøver...»
Terje Dalby kommenterer paralympics på Lillehammer i 1994

«Jeg har fått 14 gule kort i år. 8 av dem har vært min feil, mens 7 av dem har vært tvilsomme.»Paul "Gazza" Gascoigne

«Hvordan står det til med beinet?»NRK-reporter skal ha stilt dette spørsmålet til tidligere Vålerenga- og landslagspiss Pål Jacobsen noen dager etter at han har amputert beinet...

Vår kjære Ivar Hoff må vi heller ikke glemme!

Han løper opp sin egen feilpasning. Da er du kjapp!

Slike tekniske finesser vil jeg ha meg frabedt.

Spennende spiller denne Werni, hardere mottak enn skudd.

Det var fortjent at han fikk sitt andre gule kort for kampen, men det var unødvendig av dommeren og gi han det røde. Slik dømming må vi få slippe å se flere ganger.

Si meg er Pascal Simpson feit? Eller har han fått altfor liten shorts?

Her gjør Kaasa alt selv, med god hjelp av Pascal Simpson.

Kvinnefotball, hva er det? Ikke er det kvinner, og ikke er det fotball

George Best hadde det like mye i vokabularet som i beina.

Jeg pleide å misse mye... Miss Canada, miss Storbritannia, miss World.

I 1969 kuttet jeg ut kvinner og alkohol - og det var de verste 20 minutter i mitt liv

Jeg brukte mye penger på fyll, damer og raske biler. Resten bare rotet jeg bort

I'm In Love With A Fairytale, Nei Jeg Er Ikke Det For Faen!

Tiden går og snart er også våren over. Det nærmer seg sommeren med stormskritt. Min sommer nummer 27! Kunne godt vært noen sommere foruten. Jeg føler meg gammel og er litt småstressa for akkurat det der, men det får jeg ta som det kommer. Den siste tida har for det meste handlet om fela. Ikke Vesle Frikk sin, ikke Arve Tellefsen sin, men Alexander Rybak sin. Hvis dere nå trodde at jeg skulle blogge noe om han, så tar dere grundig feil. Håper folkene jeg har satt på saken gjør at den fela forsvinner like fort fra jordens overflate som de fleste russiske president kandidater gjør når Putin stiller til valg.

Jeg er inne i en skrivesperre som det er veldig vanskelig å komme ut av. Jeg liker å skrive om ting som engasjerer meg selv, men nå finner jeg ingenting. Er jeg altså så uengasjert i alt som skjer i samfunnet og har jeg mistet alt av tilhørighet og meninger utenom fotballen? Er det som alle hvisker inne i hodet mitt; Dere fotballspillere har ikke noe liv!

Ellers er jo dette dagen da Newcastle dessverre rykket ned fra Premier League. En klubb som hører til i PL, men som dessverre ikke lever opp til sitt potensiale. Et slags Tottenham in disguise. Allikevel kan ikke vi fotballelskere annet enn juble over at Middlesbrough endelig er borte fra den gjeveste ligaen på balløya. Borte er 38 kamper uten skudd på mål fra Boro, borte er 38 kamper med defensiv organisering som på treningsfeltet, borte er Emmanuel Pogatetz og hans 20 helt klin like spillere i troppen, borte er 50% av 0-0 kampene i Premier League. Klart at det her ikke er fakta, men det FØLES sånn når man ser Boro spille fotball. Og det er så deilig å se at et sånn lag havner der det hører hjemme, i Championship. Og man skal ikke FØLE sånn når man ser fotball. Fotball og Premier League er bygd på underholdning. Jeg sier ikke at alle kan spille fotball som topplagene, men det burde jaggu være et minstekrav å føre ballen over midtstreken med minst 4 spillere på motstanderens banehalvdel 10 ganger i sesongen. Så vidt jeg husker tror jeg ikke Boro har greid denne bragden siden Juninho og Ravanelli førte ballen på midten av 90-tallet. Å se Boro spille fotball er like underholdende som å prøve finne strukturen i angrepsspillet til Vålerenga. Totalt uten mål og mening. Takk for nå Boro, lykke til med å ikke rykke opp neste år. Og med en manager som skjøt straffespark så det så ut som en halvsjans, så er det vel gode sjanser for at dere blir der noen år. HADE!

Så filmen igjen her om dagen. Gode minner og den fineste norske sangen som er laget.

Morten Harket - Kamilla og Tyven

Jentefotball =)

I vinter tok jeg plutselig på meg ansvaret for å trene et jentelag her på Raufoss. Starten av vinteren tenkte jeg mitt om hva jeg hadde i vente. Ting så slett ikke så bra ut og, ved første øyekast var nok dette noe jeg trodde kom til å bli en veeeeldig lang sesong.

Men hvor feil kan man ikke ta? Det er aldri et kjedelig øyeblikk med denne gjengen og når man ser utviklingen denne spillertroppen har hatt gjennom vinteren, tror jeg jaggu at Mr. Brennengen og jeg er to jævlig gode trenere ;) Nok tull fra min side. Jentene har tatt utrolig mange steg siden starten av vinteren, og ser nå mer og mer ut som to gode fotball-lag. Et J16 og et J19 lag som biter fra seg så det holder. Innsatsen er upåklagelig og smilet er aldri langt unna. Hvem skulle tro man fikk energi av å bruke 8-10 timer i uka på å være trener? Her er det faktisk tilfelle!

Selv om man noen ganger etter endt dag har gnagsår i øra når man kommer hjem for å finne sofaen, er dette til å leve med. Dette har jeg nå lært etter og å hatt orden på 20 jenter en hel vinter: Man må bare lukke ut halvparten for det meste de snakker om, er hvor liten treneren deres er. Tror de mener Runar her =)

Når man til og med som trener blir bedt med hjem på kveldsmat etter endt tjeneste, kan man nesten ikke be om mer. Så da håper vi at sesongen fortsetter som den har startet! Med seiere overalt :)

Forza Jentene på Raufoss =)

Cyndi Lauper - Girls Just Wanna Have Fun

Jeg er i live =)

Det var godt for dere å vite tenker jeg? Skrivelysten fant liksom ikke helt veien ned i hånda som den har gjort gjennom vinteren. Men da jeg fikk gjentatte spørsmål om jeg har lagt ned bloggen og at faktisk det er noen som leser det jeg skriver, så føler man nesten man må gi noe tilbake =)

Siden sist har jeg/vi sesongstartet med Raufoss. De 4 første kampene er unnagjort og status er 10 poeng. En tøff 1-1 kamp borte mot Lillehammer, har blitt fulgt med tre strake seiere mot henholdsvis Asker, Kjelsås og Tromsø 2. Det betyr altså 1 poeng mer etter 4 kamper, i år enn vi hadde på 12 kamper i fjor. Og da greide vi å bli nummer 4.......

Arsenal har kjempet seg gjennom en hektisk vinter uten tap på 21 kamper i Premier League og en plass i semifinalen i Champions League. Denne bataljen er halvveis i land og morgendagen vil vise om jeg kan juble vilt og synge i sofaen, eller om det blir et nytt nederlag mot verdens beste fotball-lag!

Det som opptar Norge om dagen utenom den berømte svineinfluensaen er jo nettopp fotball. Eliteserien ruller som aldri før og Rosenborg ser ut til å være tilbake der de hører hjemme. En som derimot ikke er der han hører hjemme er vår venn Svein-Erik Edvartsen! En større kuk (unnskyld uttrykket) skal man lete lenge etter. Etter at denne dommeren ikke greide å dømme en cupkamp, der undertegnede spilte, mellom et Adeccoligalag og et 3. Divisjonslag har jeg hatt denne fyren i vrangstrupen. Heldigvis viser han for min skyld helg etter helg i tippeligaen at jeg har helt rett.
I kamp etter kamp finner han straffespark og andre merkelige situasjoner og dømme for. Ikke engang tv-bildene greier å se det som han ser. Norges største kebab ble han kalt av en av tippeligaens beste spillere. Det er vel egentlig bare slå seg på låret av begeistring over hvor slående den kommentaren er for denne nærmest inkompetente fyren. Ja jeg veit at ingen er feilfri og at jeg og andre gjør massevis av feil i hver eneste kamp, men vi kan i det minste innrømme det. Så Svein-Erik Edvartsen: Jeg håper noen stapper kebab i "tryllefløyta" di før neste kamp så kan det hende du også holder kjeft en gang for alle!

En god gammel klassiker får avslutte denne gangen :)

Whitesnake - Here I Go Again

Vår!

Datoen har rundet midten av mars og våren er like rundt hjørnet. Jeg kan titte ut av vinduet og se asfalt, selvsagt vegg i vegg med 1 meter høye brøytekanter, men nå er det håp. Kanskje vi på Raufoss kan begynne å belage oss på at istiden for dette året er over. Vårtegnene generelt er jo ganske klare. Alt med ski går mot slutten, fotballen i Norge har begynt å rulle og det sikreste vårtegnet av alle: Jan Gunnar Solli sliter fortsatt med sin berømte innsidepasning. Er allikevel tatt ut på landslaget igjen, nettopp pga av denne kvaliteten. Hva faen skal vi med innsidepasning spør Drillo (med en klappende Aarøy i bakgrunnen)? Det merkelige i den debatten er at Erik Hagen ikke vil spille fotball som Drillo. Forstå det den som vil.

Dette betyr jo at det ikke er lang tid til seriestart for oss også. Vi er ferdig med det aller tyngste og nå skal formen finpusses frem til seriestart. For dere som har interesse av Raufoss Fotball, er vi nå tilnærmet full tropp. Bortsett fra en tåskadet Amund Skogen, som dessverre må belage seg på en pause i minst to mnd til =(
Det kan bli en morsom sesong i år og jeg håper at vi sent i Oktober kan ta oss en Strawberry Daquiri og feire opprykk til Adeccoligaen. Uansett så skal vi henge med i toppen, så får vi se hva som skjer fra der.

Ellers har jo Liverpool sikret seg å unngå ligagull hvertfall frem til 2014, men selvsagt suksess i Champions League, siden Benitez har skrevet ny kontrakt med de helrøde fra Merseyside. Mange vil vel gå i strupen på meg nå og påstå at Wenger ikke akkurat er noen trollmann om dagen, men han har da i det minste bevist at han kan bygge et lag som kan vinne ligaen. Så jeg avslutter dette innlegget med dagens vits: Carragher, Arbeloa, Lucas Leiva, Skrtel, Hyypia, El Zhar, Ngog, Kuyt, Degen, Insua, Dossena kan vinne ligaen. HAHAHAHAHA =)


Foo Fighters - Home

Overskrift

Sitter for endte gang og surfer gjennom nettavisene rundt omkring. Rask gjennomgang av Dagbladets overskrifter vil gi dere følgende:

Madoff kan få 150 år i fengsel
Bernhard Madoff kan i en alder av 70 år få 150 år i fengsel for å svindle 350 milliarder. Burde kanskje funnet en annen straff til en på 70?

Liverpool totalslaktet Real Madrid
Vi var helt fantastiske uttaler pølsemaker Steven Gerrard.

Bokbransjen jakter på forelskede vampyrer
Skulle egentlig bare mangle i disse dager der hvor folk er "In Love With A Fairytale" og tror at Torres kan gå på vannet (noe han faktisk ikke kan, red.anm).

Frp reiser dit «sharialoven har overtatt fullstendig»
Siv Jensen er tilbudt guidet tur i Moskè og Malmöbydelen Rosengård. Hun takker selvfølgelig nei, er vel ikke akkurat der Frp er interessert i å hente velgere.

Drogba glad Juve scoret først
Sier vel mest om IQ'n til denne koseklumpen. Herregud.

Scoret 12 i Champions League-parodi
Bayern slo håndball-laget til Sporting i 1/8-finale Champions League

Barnekanal nekter å fjerne Chris Brown fra pris-utdelingen
Barnekanalen Nickelodeon vil vise barna hvordan jenter som er for pene skal komme seg ned på jorda igjen.

Og dette bruker jeg tiden min på. Jeg er håpløs. Alarmen har ringt, jeg trenger et liv. Spesielt siden jeg har greid å få et ekstra tall på alderen siden sist også.

Har funnet en utrolig versjon av Neyo's sang Closer. Her fremført av Youtube-artisten Boyce Avenue.

Boyce Avenue - Closer

1982 Alle Kjempers Fødeår!

Eller det er vel der jeg tar betraktelig feil. Hvertfall hvis jeg ser meg selv i speilet. Har jeg flaks forstørrer det en del, men ikke mye å skremme med her i gården nei. Et lite tilbakeblikk vil jeg allikevel prøve meg på. Året da jeg ble unnfanget hadde noen minneverdige øyeblikk utenom meg, selv om jeg selvsagt er det viktigste for dere som leser akkurat nå. Takk takk, jeg er glad i dere også =)

Det var året Steven Spielberg fikk sitt gjennombrudd med filmen E.T. Denne utenomjordiske skapningen som var jævlig flink til å sykle med kurv foran styret på sykkelen og i tillegg få den til å fly. Hovedrolleinnehaveren kan også forveksles med fotballspilleren Andy Cole, men E.T er altså ikke spilt av han.

Kina har mistet alt som heter begrensning og lager nye mennesker i hytt og pine. Dette året passerte de en milliard. Er dette et ekstremforsøk som har en baktanke? Har de gule tenkte å ta over verden? Mener de kvantitet er bedre enn kvalitet?

Falkandskrigen mellom Argentina og England bryter ut. Den avsluttes samme år, men den egentlige avslutningen på krigen skjedde vel ikke før i 1986, da Diego Maradona gjorde sitt til at Englands befolkning ble mye tristere enn da de mistet flere tusen soldater 4 år tidligere...

Kirsten Dunst ble født og det var jo jævlig bra for Spiderman. Dumt å være superhelt uten dametekke.

En ny dans erobrer verden. Ikke vet jeg hvordan, men den er under lystige lag populær den dag i dag. Videreutviklet av min venn Frikk, går fugledansen aldri av moten.

1 liter med Coca Cola koster 8,35 kr pr. liter. Verdt hver eneste krone da som nå. Sprudlevann av ypperste kvalitet og et must for å leve et kvalitetsliv.

Storspillere på Tipping er i harnisk etter at rekkeprisen på en tippekupong har økt til 1 krone. Men som Tippingens talsmann sa på den tiden, de kan jo bare la være å spille. God uttalelse fra en som skal prøve å få inn penger til idretten rundt i Norge.

Italia vant fotball-VM og Paolo Rossi er frelseren for Azzuri. 3-1 over gretne Vest-tyskere i finalen. Går fortsatt rykter om at Vest-Tyskland synes det var feigt at Italia ikke også spilte for straffekonk.

Vest-Tyskland fikk likevel sin hevn da Nicole dro til og vant MGP med låta "Ein Bisschen Frieden". For Norge stilte Anita Skorgan og Jahn teigen med låta "Adieu" og endte på en oppsiktsvekkende 12. plass. En kjempeprestasjon etter Jahn Teigens opptreden med Prima Vera i skjelletdrakt året før.

Dette er jo også selvfølgelig året Oddvar Brå brakk staven. Okei han brakk staven, okei? Big deal? Nei han brakk staven, kunne skjedd hvem som helst. Ja kjære Norge, han brakk bare staven. Og ja det var skistaven. Ingen fare skjedd.

Og dette må vel være den hiten som blir best husket fra året 1982:

Survivor - Eye Of The Tiger

Stille..

In the light of the sun
Is there anyone?
Oh, it has begun
Oh dear, you look so lost
Eyes are red and tears are shed
This world you must have crossed

You said you don't know me
And you don't even care
Oh yeah
You said you don't know me
And you don't wear my chains
Oh yeah

Essential yet appealed
Carry all your thoughts
Across an open field
When flowers gaze at you
They're not the only ones
Who cry when they see you

You said you don't know me
And you don't even care
Oh yeah
We said you don't know me
And you don't wear my chains
Oh yeah

She said I think I'll go to Boston
I think I'll start a new life
I think I'll start it over
Where no one knows my name
I'll get out of California
I'm tired of the weather
Think I'll get a lover
And fly him out to Spain
I think I'll go to Boston
I think that I'm just tired
I think I need a new town
To leave this all behind
I think I need a sunrise
I'm tired of the sunset
I hear it's nice in the summer
Some snow would be nice

Oh yeah
You don't know me
And you don't even care
Oh yeah

Boston
Where no one knows my name
Where no one knows my name
Where no one knows my name
Yeah
Boston
Where no one knows my name

Augustana - Boston

Når Nasjonen Samles

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke liker vinteren og alt det den står for. Jeg er ikke glad i kulde, jeg er ikke glad i snø og jeg er veldig lite glad i fremkomstmiddel som brukes oppå snøen. Allikevel når nesten hele nasjonen samles foran tv'n for å skape et nytt magisk øyeblikk i Ski-VM eller Skiskytter-VM, sitter jeg der sammen med dere alle og elsker det jeg ser på tv'n. Norge: Vintersportens land, fødested for legender som er født med ski på beina.

På dagens stafett i skiskyting for menn fikk vi nordmenn nok en gang et magisk øyeblikk. Vi har hundrevis av sånne øyeblikk fra før, men hver eneste gang det skjer sitter hele nasjonen med tårer i øynene når Jon Herwig Carlsen for endte gang skriker Bjørndalen over målstreken, og et nytt gull er et faktum. Hele opplevelsen gir oss frysninger i hele kroppen og alle er utrolige stolte av å være nordmenn. Så lite/mye skal til for at en hel nasjon går bananas i superlativer over noe som egentlig er totalt uviktig, men kanskje ikke er det allikevel når man ser det enorme engasjementet det gir hele det norske folk.

Timer senere raser Petter Northug gjennom 30-kilometer fellesstart som om det skulle vært med hans ord; et barneskirenn. Bare to timer etter at landet har stått stille under en skiskytterstafett, er hele landet igjen samlet for å heie frem denne energibomba fra Trøndelag. Nok en gang er vi ute etter et nytt magisk øyeblikk og Northug svikter selvfølgelig ikke. Proppfull av selvtillitt og en gi faen holdning i forhold til jantelov, legger han seg "umoralsk" (ifølge svenskene) bak og lar de andre trekke hele løpet. Der ligger han helt til den aller siste bakken, AKKURAT i det han tar det første stavtaket, den første dobbeldansen opp den siste kneika skaper han nok et magisk øyeblikk for oss. Han gir nok en gang en hel nasjon en glede som jeg ikke tror noe annet enn idretten kan gi en nasjon.

Følelsen av å stå sammen, følelsen av å vinne noe sammen med andre. Ingenting i verden kan gi en nasjon en mer samlet glede enn disse øyeblikkene.

Så ikke ta de forgitt, men ta vare på de hver eneste gang. Vi VET de kommer igjen og det før vi aner. Kanskje allerede litt senere i uka?

Da passer det vel bra å la dette være bloggeinnleggets låt:

Queen - We Are The Champions

Mission Failed!

Etter et desperat forsøk på å holde dagsforbruket nede på litt i underkant av 100 kroner om dagen må, jeg erkjenne at jeg feilet. Ikke med stor margin, men med nok. En veldig fuktig tur til Trysilfjellet lagde et så dypt innhogg i budsjettet, at det aldri fantes en mulighet for å hente det inn. Jeg gjorde et tappert forsøk da jeg greide å få livets influensa en ukes tid og levde et liv på Paracet og solbærtoddy, men ikke en gang dette drastiske tiltaket greide å redde meg fra budsjettsprekk.

Derfor må jeg erklære utfordringen for tapt. Totalt brukte jeg 3416 kroner. Noe som er ca 5-600 for mye i forhold til hva som var til rådighet. Jeg hever herved hånden og erkjenner et redelig tap, men føler jeg gjorde et godt forsøk. Det eneste jeg da fikk ut av en sosial tur til fjellet var en uke med sykdom og sprukket budsjett. Skal fra nå ikke sette spørsmålstegn til noe av det Norges Finansminister driver med, siden jeg selv ikke greier å kontrollere en person. Beklager mye av hetsen kjære Halvorsen. Med deg som med meg så var det sikkert fylla som har skylda.

Da er det bare å se opp og frem og jeg starter med den tanken ved å gi dere følgende godsak og lytte til:

Joshua Kadison - Jessie

Kjære, Kjære Arsene Wenger!

Som Arsenal supporter bør jeg holde meg for god til å kritisere en enkeltspiller på laget så grundig som jeg nå vil gjøre. Men de siste ukes hendelser i tillegg til en total mangel på forståelse av alt fra denne spilleren, har fått begeret mitt til å renne over. Jeg må få det ut!

Så kjære Arsene Wenger, jeg støtter deg i det aller, aller meste du gjør for Arsenal Fotballklubb. Du har gitt oss fantasifotball i over et tiår og du har også vist verden angrepsfotball som bare dagens Barcelona kan måle seg med. Alle som elsker spillet fotball, har innerst inne i hjertet et sted måtte innrømme at Arsenal på sitt beste er noe av det beste verden noengang har sett. Allikevel kjære Wenger, hvorfor i all verden gjør du en komplett skam på vårt lag ved å beholde Emmanuel Eboue i klubben, og ikke minst bruke denne komplett ubrukelige skapningen i vår første ellever gang på gang?

Å tro at denne mannen skal gjøre noe som helst positivt på en fotballbane er som å be Adolf Hitler på middag for å feire 8. Mai sammen med oss her i Norge. Eboue er totalt ubrukelig og en skam for fotballen generelt. Som Arsenal supporter har jeg sett meg lei på hans utallige teatralske fall, hodeløse taklinger, fraværende første, andre og tredje touch, offensive kreativitet, defensive disiplin og usmakelige oppførsel på fotballbanen.

At han etter hvert eneste teatralske fall, hvor han i beste fall ligner ei høne som nettopp har blitt kuttet av hodet, reiser seg rett opp igjen og med kroppsspråket viser til dommeren at motstanderen skal ha gult kort. At man har baller til å filme, for deretter å forlange gult kort på motstanderen er å gjøre skam på en idrett som så mange av oss elsker overalt på denne jord.

I tillegg til alt dette er du det mest håpløse jeg har sett i en Arsenal-drakt noensinne. Du får faktisk Philip Senderos' venstrebein til å virke som guds gave til fotballen. Det eneste jeg ville ansatt deg som i Arsenal, er som et prakteksemplar for hvordan i helvete du ikke skal oppføre deg på og utenfor banen i Arsenal Fotballklubb.

Derfor kjære Wenger håper jeg denne fysaken av en fotballspiller blir borte fra Arsenal, eller at han plutselig bare forsvinner fra jordens overflate, men så heldig er jeg vel ikke. For du er jo tross alt ikke fra Colombia.

Over til noe hyggeligere, her er dette blogginnleggets godbit. Enjoy =)

Goo Goo Dolls - Iris

2009!

Siste dagen i Januar er nå i gang og jeg håper den vil stå som et symbol for hvordan resten av 2009 ikke skal oppføre seg i forhold til meg. I løpet av denne måneden har jeg rukket å være syk to ganger (i skrivende stund), skadet leddbåndet i ankelen min igjen og alt veldig uforskyldt vil jeg si. Dagene med solbærtoddy, rett i koppen og andre varme drikkevarianter har florert. Er vel i ferd med å redde Freias budsjett for rett i koppen alene. Det positive med dette er at det ikke er dyrt og utfordringen som jeg tok tidligere i måneden ser ut til å være innen rekkevidde.

At jeg nå vet hvor mange plater taket på rommet mitt har, hvor mange skjøter det er i parketten, hvor mange planker veggene har, hvor stygg døra til rommet mitt er, hvor varmt jeg kan få det på rommet hvis jeg setter på full varme i flere døgn uten å åpne døra, hvor mange blonder det er på gardinkantene er informasjon jeg håper jeg kan få bruk for ved en senere anledning. Aller helst får jeg ikke bruk for de, så de føyer seg nok inn i rekken over en av de mange, mange tingene som jeg vet som ikke er verdt å vite!

Til dere som faktisk leser bloggen min, så beklager jeg at det har vært stille så lenge. Lover at det ikke blir like lenge til neste gang =)

For hvert eneste blogginnlegg jeg lager fra nå vil det være en link til en av de beste sangene jeg har lært å like gjennom livet, og jeg starter med denne. Enjoy!

Oasis - Stand By Me

Helge Prøver Seg På En Ting Han Ikke Kan...!

Etter en hektisk jul, nei egentlig ikke, så er man tilbake i hverdagen. Kalenderen viser 45 dager frem i tid følgende: 2 fridager, 43 treningsdager og ikke mindre enn 66 økter. Tiden frem til 26. Februar er med andre en eneste lang treningsøkt. Og midt oppe i dette skal jeg prøve på noe jeg alvorlig talt ikke kan.

Ei venninne av meg Vibeke er "fattig" student i oldtidens Nidaros, bedre kjent som Trondheim disse dager. Etter husleie lever en student uten jobb på litt i underkant av 3000 kroner i mnd. De som kjenner meg vet jo at forbruk virkelig er en av mine svakheter. Alltid letteste utvei uansett pris og konsekvenser. Vet jeg ikke veien tar jeg taxi, bruker sokker bare en gang, spiser og drikker litt for mye usunne saker og lista er lang, men for uvitende vil jeg ikke lage listen lengre for å ikke skremme dere altfor mye.

Utfordringen min denne mnd her er altså å leve på et studentbudsjett som er i underkant av 3000 kr. Petter uttalte i dag på trening at han syntes det var et fint forsøk, men at han ikke skulle mobbe meg for mye når jeg sprekker. Jeg er villig til å gi det et forsøk, selv om ca 100 kr dagen virker som et noe bortimot håpløst prosjekt. En tur i varmdisken mellom treningsøktene så kan man egentlig ikke spise middag den dagen =) Oppe i det hele så mener jo også Vibeke at det er lett! Noe jeg egentlig har fått bevis for via et særdeles systematisk budsjett.

Jeg skal prøve å følge i de fotspor i en måned. Ingen har trua på meg hittil, men da skal jeg virkelig sitte på den høye hest hvis gjennomføringen av prosjektet blir approved! Nå ble det veldig mange vitner og det er ingen vei tilbake.

Med dette ønsker jeg meg selv lykke til og sier at 41 kroner av budsjettet er brukt opp på brød, tubeost og eplenektar.

Fotballåret 2008!

Fant en bildemontasje som VG hadde lagt ut om fotballåret 2008. Hva er det jeg selv egentlig husker best fra 2008? Bortsett fra det jeg opplevde på banen selv selvsagt. Men det interesserer vel ikke verden nevneverdig så skal la være å skrive hele den historien her (Hint: Valdres hjemme).

Så hva husker man best?

Var det:

"Drillos" eventyr med Irak? Eller gjorde han seg like godt forstått blant nerdene på FK-Zebra?

John Pelus akutte krampe i begge beina rett innenfor 16-meteren i Rosenborgs hjemmekamp mot Viking?

Daniel Fredheim Holm og Moas latterligjøring av Norges beste lag i Cupfinalen?

Stabæks gjennombrudd med en spillestil som endelig kan utvikle fotballspillere i Norge?

Kvinnefotballens fantastiske keeperspill..... som nok en gang hevet øyenbrynene våre mest?

Det norske herrelandslagets innsats som ga oss null seiere i 2008?

Spanias første internasjonale tittel under EM i Sveits og Østerrike?

Publikumsfavorittene Russland med Arshavin i spissen?

Eduardos stygge benbrudd i Arsenals bortekamp mot Birmingham?

John Terrys manglende skruknott da han skulle ta det avgjørende straffesparket i Champions league finalen?

Nei! Ingen av delene. Det jeg husker best fra fotballåret 2008 er selvsagt et mål scoret av en norsk landslagspiller på den britiske balløya. Aldri har vel et selvmål virket mer forløsende og deiligere å se, enn da John Arne Riise stupheadet innlegget til Kalou forbi en sjanseløs Reina i Liverpool målet. Et selvmål som for oss Arsenal supportere gjorde ekstra godt etter at vi på meget ufortjent vis greide å bli slått ut av Liverpool, og deres dommere i runden før. At det var "publikumsmagneten" Riise som stod for den meget anstendige prestasjonen, var liksom som å putte hele rosinasken inn i den berømte pølsa. Så takk også til Berit Riise som gjorde dette mulig, takk til hele den familiens passivitet i forhold til egne prestasjoner og takk til Rafael Benitez som oppdaga dette 2 mnd for sent. Skadefryd er også en fryd kjenner jeg nå!

Godt nyttår alle sammen og la oss håpe på et like stort høydepunkt i fotballverden i løpet av 2009 =)