I'm In Love With A Fairytale, Nei Jeg Er Ikke Det For Faen!

Tiden går og snart er også våren over. Det nærmer seg sommeren med stormskritt. Min sommer nummer 27! Kunne godt vært noen sommere foruten. Jeg føler meg gammel og er litt småstressa for akkurat det der, men det får jeg ta som det kommer. Den siste tida har for det meste handlet om fela. Ikke Vesle Frikk sin, ikke Arve Tellefsen sin, men Alexander Rybak sin. Hvis dere nå trodde at jeg skulle blogge noe om han, så tar dere grundig feil. Håper folkene jeg har satt på saken gjør at den fela forsvinner like fort fra jordens overflate som de fleste russiske president kandidater gjør når Putin stiller til valg.

Jeg er inne i en skrivesperre som det er veldig vanskelig å komme ut av. Jeg liker å skrive om ting som engasjerer meg selv, men nå finner jeg ingenting. Er jeg altså så uengasjert i alt som skjer i samfunnet og har jeg mistet alt av tilhørighet og meninger utenom fotballen? Er det som alle hvisker inne i hodet mitt; Dere fotballspillere har ikke noe liv!

Ellers er jo dette dagen da Newcastle dessverre rykket ned fra Premier League. En klubb som hører til i PL, men som dessverre ikke lever opp til sitt potensiale. Et slags Tottenham in disguise. Allikevel kan ikke vi fotballelskere annet enn juble over at Middlesbrough endelig er borte fra den gjeveste ligaen på balløya. Borte er 38 kamper uten skudd på mål fra Boro, borte er 38 kamper med defensiv organisering som på treningsfeltet, borte er Emmanuel Pogatetz og hans 20 helt klin like spillere i troppen, borte er 50% av 0-0 kampene i Premier League. Klart at det her ikke er fakta, men det FØLES sånn når man ser Boro spille fotball. Og det er så deilig å se at et sånn lag havner der det hører hjemme, i Championship. Og man skal ikke FØLE sånn når man ser fotball. Fotball og Premier League er bygd på underholdning. Jeg sier ikke at alle kan spille fotball som topplagene, men det burde jaggu være et minstekrav å føre ballen over midtstreken med minst 4 spillere på motstanderens banehalvdel 10 ganger i sesongen. Så vidt jeg husker tror jeg ikke Boro har greid denne bragden siden Juninho og Ravanelli førte ballen på midten av 90-tallet. Å se Boro spille fotball er like underholdende som å prøve finne strukturen i angrepsspillet til Vålerenga. Totalt uten mål og mening. Takk for nå Boro, lykke til med å ikke rykke opp neste år. Og med en manager som skjøt straffespark så det så ut som en halvsjans, så er det vel gode sjanser for at dere blir der noen år. HADE!

Så filmen igjen her om dagen. Gode minner og den fineste norske sangen som er laget.

Morten Harket - Kamilla og Tyven