Det Nærmer Seg =)

Klokka viser 00:11 og 23. Desember har med andre ord nettopp startet. Lille julaften, dagen før dagen. Bare et døgn før julen ringes inn. Bare et døgn før vi feirer Jomfru Marias absolutte storslåtte prestasjon, som ingen andre har kunnet måle seg med hverken før eller siden! Å hoppe etter Wirkola blir jo ingenting i forhold til å kalve etter Jomfru Maria!

At en slik kalving har gjort at nesten hele verden feirer Jesus fødsel er intet mindre enn imponerende. Ved nærmere ettertanke skulle det egentlig bare mangle. Ikke mye som kan overgå en sånn prestasjon. Hva man kan si om Josefs prestasjon midt i det hele, velger jeg å overgå i stillhet. Ikke mye kanoner i "rognpåsan" hans nei.

Kaspar, Melchior og Balthasar kom drassende på gull, røkelse og myrra for å hedre Jesusbarnet. De så i stjernekikkerten og fulgte Betlehemsstjernen et usaklig langt stykke, for å nå frem til stallen. Gull skulle være et bevis på at han var konge, røkelse skulle vise til hans prestegjerning. Myrraen kunne de vel egentlig spart seg for siden den var et tegn på lidelse og død, men hva hadde vel livet vært uten 10 dager fri i Mars? Så rimelig kjapt observert av Balthasar som valgte Myrra som gave.

Selvom vi i dag bytter ut gull, røkelse og myrra med gaver som vi alle ønsker oss. Tror jeg faktisk innerst inne at julestemningen kommer av å gi, av å glede, ved å hjelpe, gi omsorg, tilgi og selvfølgelig ved å åpne julegaver :)

God jul alle sammen! Håper dere har vært snille i år =)

Oppsummering Playa Del Ingles!

Etter en uke i varmere strøk er man tilbake i kulden her i Norge. En uke der man fikk oppleve en herlig gruppe på fem personer i en annerledes setting enn Raufoss Fotball.

Vi kom under huden på vår fysio Eirik, som også nå går under navnet Jack Sparrow etter at han litt ufrivillig så litt for nærme på prislappen som satt inne i ene solbrilleparet som stod til utstilling! Konstant letende etter noen flytende alkhyler og en jævel på å finne frem luftgitaren og "fittgliset" når rocken satte inn i Bungalow nummer 10. Dessverre hadde de to på godt over 80 i Bungalow 11 satt på høreapparatet på maks så luftgitaren til Skrinde måtte spille mest ballader.

Charter Frikk, eller naken Frikk, eller Arsenikk, eller banan Frikk eller... Ja kjært barn har mange navn. Ble på mange måter helten under oppholdet. Etter x-antall magiske danser og lettere beruset FOXY bevegelser ble han turens dansefot! At han danset så bra for undertegnede da jeg satt på tribunen, gjorde at vi ikke fikk med oss at to av de andre turistene vi var på tur med havnet i lett håndgemeng med alle Playas innkastere. Det var forøvrig vår minste bekymring. Så lenge dansen ble bra!!

Ole Amund og Thomas store tro på Sveens selvbruningskrem ga også resultater. Enten det eller at de var latterlig tidlig oppe hver dag for å sole. De greide hvertfall og få oppmerksomheten til 15 innkastere med deres ekstreme brunfarge og FOXY uttalelser om hvor mye innkasterne på Playa kunne tjene. De fikk også besvist at Raufoss Fotball er i god form! Enkelt å se to stykker løpe fra 15 uten å komme opp på rask jogg en gang.

Alt som ikke skrives her har blitt en pakt mellom de som var på turen. Så jeg har dessverre ikke mer å berette. Utenom at ukens triks var å samle navlen for så å slikke på fingeren og stikke den mot navlehullet. Ja forstå det den som kan.

Hurra for at vi allerede er hjemme.... NOT!

Hjemme hos Mamma og Pappa

Når man i skrivende stund sitter i et badekar hjemme på Fåvang for å få signaler fra et trådløst nettverk driftet av naboen, er man faktisk på et sted som får Raufoss til å virke som byen. Stillere og fredeligere blir det ikke. Eneste action som skjer her er når Duncan (den ene katten vår) jager nabokatter opp i trærne. Skal man ut å forflytte seg skjer dette nesten med hest og slede. Butikkene har bare åpent til klokka 20, så man må gjerne sale opp hesten litt tidlig på morgenen og melke kua så man har noe å komme på marknadsplassen med. Er man sulten på kveldingen er det nærmeste man kommer fast food en pakke med Mr.Lee nudler som tidligere på dagen ble byttet mot 2 kjerner smør.

Tar man frem kikkerten kan man titte bort mot idylliske Kvitfjell, åpenbaringen for bygda på "gæærne" sida av Gudbransdalslågen. Alpinbakken som har gjort Fåvang verdenskjent. Bakken som Paul Accola i OL-94 kjørte i 4 hundredeler før han mistet skia. Bakken som sammen med Hafjell ga tredobbelt norsk i kombinasjonen i 94 ved Kjus, Aamodt og Strand Nilsen. Bakken som alltid er så kald når det er skirenn, at kyrne i nærheten av Kvitfjell drikker frostvæske for at melka skal holde seg flytende. Det hindret dog ikke Østerrikske jenter/damer å bade nakne i stampen og gi undertegnede sin første opplevelse av naken pupp et bilde. Lukker jeg øya ser jeg dem fortsatt, også så mange!!

Tross alle bygdas mangler og at jeg ikke har noe å gjøre her lenger, så er det ingenting som er bedre enn å komme hjem. Fåvang vil alltid være hjem, her er jeg oppvokst og her er det trygt. Trygt oppbevart i sofakroken sammen med mamma og pappa, verdens beste plass.

Verden I Utvikling!

Alt var mye bedre før. Stadig vekk hører jeg denne klisjeen av mennesker som har opplevd mye her i livet. De er gjerne litt oppe i årene, men nå har jeg jaggu blitt så gammel at folk på min egen alder ivrer etter å bruke det også. Det eneste jeg faktisk vet, er at så FEIL går det an å ta.

En god kompis av meg (Ole Amund) fortalte meg for noen dager siden at når idrettslinja drar på tur, så får de ikke lov til å ha med bærbar musikk på tur. Grunnen er at man ikke hadde det før i tida og at man skal lære seg å ferde uten notene til en eller annen nymotens rytmeboks i ørene når man heller bør høre lyden av fjellet. Spør du meg om hva lyden av fjellet er så får du mer enn nok av den etter 3 dager på tur uten spor av sivilisasjon, og det nærmeste du kommer menneskeheten er et ekskrement forrige turgåer la igjen bak en stein fordi han mente det var mye deiligere å drite under åpen himmel enn inne på et toalett med 25 varmegrader. Argumentet til at det ikke er lov å ha med musikk, er som å argumentere mot at verden burde bevege seg videre. En eller annen gang begynte folk å gå med klær, fordi det var mer praktisk enn å gå uten. En gang begynte man å ta med mat på tur i stedet for å løpe beina av seg for å velte den ene elgen man fant i løpet av 5 dager. En gang så var det en som begynte å ta med fyrstikker på tur fordi da slapp han træler på hendene etter å ha snurret pinnene som likevel i de fleste tilfeller ikke tok fyr. Sånn kan man fortsette, skulle man da hele tiden fortsette med det samme? Hvorfor skulle det plutselig være lov på tur? Jo fordi det er blitt OPPFUNNET med tiden. Ergo da tar man gjerne ting i bruk.

Så nå har da faktisk bærbar musikk blitt oppfunnet. Da er det faktisk sånn at mange tar det i bruk. At man tror at man ikke kan nyte naturen fullt ut er jeg delvis enig i (siden dette ikke er en direkte nyttesak). Men jeg kan love dere at de som tar dem på ikke er så umåtelig interessert allikevel. De få som synes dette er for mye av det gode, kommer nok til å finne naturopplevelsen allikevel.

At alt var mye bedre før mener jeg faller for sin egen urimlighet, men værsego alle som mener ALT var mye bedre før. Bygg deres latrine under blå himmel, bruk blyant i stedet for trykkepenn, finn tilbake sort hvitt tv'n og analoge uttak, kast GPS'n ut av bilen og finn frem kartet når du er mitt i Beijing, stem frem igjen diktaturet og finn frem våpen når man ser en med annen hudfarge enn deg selv.

Jeg som gul Kjipp-Kjapp i moderne Norge setter meg derimot på min porselenbelagte, sittevennlige innendørsplasserte dass og skriver et innlegg i bloggen, på min bærbare nettverksaktive pc. Jeg er til og med under tak og varmen fra gulvet brer seg i kroppen min. Jeg ler av dem som mente alt var mye bedre før. Og når jeg er ferdig så har jaggu nåtidens teknologi poppet meg en pose popkorn som en lønn for strevet.

Du skal holde hviledagen hellig

Sånn lyder det 3. bud som Moses fikk overakt av selveste Gud på toppen av Sinaifjellet. Og når selveste Gud har beordret så skjønner jeg i dag hva han snakker om.

Etter serieavslutning og en særdeles fuktig lørdagskveld for oss gutta, var det ikke bare bare å våkne opp søndag morgen. Dåpen ble gjennomført og guttene stod med glans. Noen nummer bedre enn andre, noen bedre i nynorsk enn svensk, noen bedre i bevegelse enn stemmeprakt, noen penere kledd enn andre, men en kreativitet som belønnes med fullbyrdelse og det siste steget inn i gruppa.

Men tilbake til hviledagen. Selvfølgelig trenger man da en hviledag, men denne søndagen ville det seg ikke sånn. En 7 timers stående vakt for et teater kalt Direktøren, er det Raufoss Fotball må ut på etter en knakende hard lørdag. For å markere hvor sliten man kan være etter så mye moro, så var faktisk mange i VELDIG mye bedre form etter 7 timer enn da de møtte opp. Ikke vet jeg hvem denne Direktøren er, men at heller ikke han burde jobbe på en søndag, burde Direktøren og vi alle blitt enige om.

At Direktøren har bosatt seg 400 meter inn i et fjell, og at når man går inn er det siste gang man ser dagslys frem til neste morgen, gjorde at denne søndagen varte i ca 45 minutter. En søndag som skulle blitt brukt til sofaen og sport på TV. Arsenal som leker med West Ham i 94 minutter og en Aksel Lund Svindal tilbake i alpinbakken. En søndag der McDonalds, Grandiosa og Pizzaekspressen er nøkkelord for å holde kvalitet i latmannslivet. Cola har man da heller ikke sett siden sponsen av denne fryktinngytende Direktøren er Pepsi. Noe som det gjør det til nærmest en total katastrofe sett fra et personlig ståsted.

Vi får håpe at alle Direktører fra nå av vet hvilken dag som var hamra inn i steinplatene som Moses mottok på toppen av Sinaifjellet, der livsstilsreglene som herjer den dag i dag ble skrevet ned. Så la oss hvertfall da ta vare på det tredje.

Dåpen!

Lørdag er siste kampdag sesongen 2008. Kamp mot Follo på stadion klokka 13:00 er nok faktisk for mange i troppen en mye enklere oppgave enn hva som skal skje ca 3-4 timer etterpå. Da skal nemlig alle de ferske ansiktene i troppen døpes inn i gruppa. Ei gruppe som på alle måter har fått sin ilddåp i form av en hard vinter og en voksen høstsesong, men dette er det lille ekstra som gjør at alle biter skal falle på plass =)

Kravene er selvfølgelig skyhøye for bestått dåp og straffen for ikke bestått har faktisk undertegnede følt på kroppen. Straffer er blitt gitt og gjennomført med stolte tradisjoner. Det er alt fra: Snauklipt (ja jeg så ikke ut), diverse ekle ting i håret, veldig spesielle antrekk man MÅ gå på byen med, en finger med smaksprøve som har vært både her og der, kelner på restaurant osv osv. Alt avgjøres selvfølgelig med stemming fra resten av troppen!

Derfor er jeg spent på hva kunstnerne i gruppa kan få til denne gangen. Alle som en er vi klare for dåp. Espen Haug med prestekappen, Rickard Claesson med barberhøvelen, da gjenstår det å se om Espen kan få lov til å dyppe vann i håret på gullguttene eller om Grusomme Claesson må frem med barberhøvelen. Lykke til gutter! Håper dere leverer et kjempeshow... For vi vil jo ikke se noen snaue vil vi vel??? :p

Når Himmelen Faller Ned

Det snør himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss
Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller
Når hele himmelen faller ned
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Tekst Anne Grete Preus.

Et døgn med glede!

Etter helgens to gjennomførte seniorkamper for Raufoss Fotball, sitter man igjen med et varmt hjerte. Nedsablingen av serieleder Mjøndalen på lørdag, og en meget overbevisende 7-0 seier borte mot Otta. En kamp som ikke kunne tapes siden det hadde betydd nedrykk. Målet er dermed nådd i begge lag og Raufoss Fotball vil helt sikkert by på mere glede resten av sesongen og kommende sesonger. Raufoss Fotballs eksistens i både 2. og 3.Divisjon er dermed i land.

Vår trener Espen har siden sommeren sagt følgende etter hver kamp vi har gått seirende ut av: Kjenn på denne følelsen gutter. Det finnes ingenting i verden som er bedre.

Det er vanskelig å være uenig. Når man ser seg rundt i garderoben, sitter det 20 andre individer som alle har trukket i samme retning for å oppnå et resultat i løpet av en 90-minutters eksamen hver helg. Hva er bedre enn å lykkes sammen med andre? Hva er bedre enn å lykkes når alle har spådd oss nord og ned etter en forferdelig vårsesong. Hva er bedre enn å lykkes etter den situasjonen klubben, administrasjon og spillerstall har vært gjennom?

Etter en trøblete vinter og vår måtte vi spørre oss hva vi hadde. En ting kunne ingen ta fra oss. Vi hadde hverandre, FELLESSKAPET. Innad i det fellesskapet visste alle om et uforløst potensiale og alle har jobbet knallhardt og målrettet for å oppnå det vi har gjort. Uten fellesskapet hadde vi ikke vært noenting. Uten hele troppen kunne ikke de siste 2 måneders prestasjoner blitt oppnådd. Delt sorg er halv sorg sier noen. Og jeg tror jeg slenger med på den. For hvis delt sorg er halv sorg, må vel delt glede være dobbelt glede?? Tenk da hvor mye det betyr å dele glede med 20 andre...

Vil med dette gratulere alle oss spillere, ledere, støtteapparat, frivillige og alle som har et hjerte i Raufoss fotball med dagen.

Et døgn med glede, men i morgen er vi allerede på plass for å bli enda bedre.

The Beautiful Game / Joga Bonito

The Beautiful Game (etter dette referert som TBG) ble for første gang i 1977 uttalt i sammenheng med fotball av den brasilianske midtbanestrategen Didi. 2 ganger verdensmester i henholdsvis VM i 1958 og 1962. Den ikke mindre kjente brasilianeren Pele kalte også sin selvbiografi opp etter dette utsagnet til Didi. Senere har vi jo også fått Joga Bonito som Nike proklamerer kraftig i sine satsinger på lekne reklamer med diverse stjernespillere i spissen. Grunnen til at jeg tar opp dette er at Didi forklarte TBG med følgende ord: Lekenhet, kombinasjoner, finter, tempoforandringer og å greie det umulige. Når jeg hører disse ordene tenker jeg straks videre på dagens fotball. Er det sånn at han tilslutt får rett? Er det å greie "det umulige" fremtidens fotball?

Søndag kveld satt to kompiser og meg sammen og så matchen Rosenborg - HamKam. Ekspertkommentator Totto Dahlum var opptil flere ganger høylytt frustrert over at Rosenborg ikke brukte mere bredde da de skulle angripe et baktungt HamKam. I neste setning greier han og si at Rosenborg har skapt sin 7. store målsjans på 35 minutter. Dette utsagnet mener jeg faller for sin egen urimlighet. At en fotballekspert på riksdekkende TV greier å uttale at dette er feil måte å spille på anser jeg som en liten skandale. Alle idretter utvikler seg og de forståsegpåere som fortsett lever med at det bare blir mål hvis man kommer seg rundt på kantene, tror jeg må se litt mer nøye etter i dagens moderne fotball. Til og med den enarma mannen som stilte opp i VM i applaus, ga seg året etterpå for han skjønte at det hele hadde utviklet seg til noe mer avansert. Den toarmede klappeteknikken.

Regner man litt på det så vil Rosenborg i denne kampen skape 19 store Målsjanser med sin "håpløse" spillestil. 19-Nitten-19 store målsjanser! Hvor ofte ser du flere i dagens moderne fotball? Jeg sier ikke at det er direkte feil å brette ut spillet og man skal jo selvsagt ha trussel i alle deler av spillet, men myten om at det er så jævlig effektivt å komme rundt på kant og slå innlegg tror jeg er i ferd med å dø. Unntaket er hvis man har innleggsfoten til for eksempel Beckham, da ser også jeg en veldig god grunn til å sende ballen ut til en stående kantspiller. Ser man i tillegg bort fra dødballer så blir det nesten ikke scoret mål på innlegg kontra gjennombrudd sentralt og halvbredt (mellom stopper og back). John Arne Riises nydelige heading på Kalous innlegg er faktisk et av de få.

Som Arsenal supporter kan jeg med hånda på hjertet håpe at Didi får rett. TBG er fremtidsrettet og det nærmeste du kan komme kunst på en fotballbane. Å se 11 individer samhandle vakrere enn 8 jenter iført særdeles lite tøy i synkronsvømming, varmer et fotballhjerte. Til og med de guttene som flørter med sine feminine fantasier er stumme av beundring når Arsenals TBG setter i gang. Kombinasjoner, vegger, vinkler, gjennombrudd, lekenhet, tempoforandringer og gjøre "det umulige" sitter gang på gang. Selvfølgelig er fotball et lag med et type spill for deretter å møte et motspill. Litt mere søkt enn langrenn der det er om å gjøre å komme først i mål. Ingen dukker opp i skogen for å dytte deg eller hindre deg på veien. Du må bare gå fortest mulig. Fotball er heldigvis ikke sånn og derfor vil denne idretten ALLTID være i utvikling, og neste steg vil alltid bli utfordret av hva motspillene i fotballen greier å utrette.

Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at spillet vil utvikle seg til å bli nettopp dette. Allikevel beklager jeg til alle dere som synes Mourinho og Benitez er guds gave til fotballen. Som mener at det ALLTID er bedre å ta det sikre foran det usikre. Jeg håper den filosofien går under med dere. Fotballen vil dø uten tankeganger som Wenger og Ferguson. Fotball er underholdning, fotball skal være vakkert. Hadde ikke underholdningen vært tilstede, hadde aldri fotball vært det internasjonale reklameobjektet som det er i dag. Hvis Brasil aldri hadde vunnet frem, hvis TBG aldri hadde blitt vist, hadde dette vært kroken på døra.

Helge Andre Jøndal som skulle ønske han var god nok til å utføre TBG.

Football Manager: Tro, Håp, Kjærlighet og Den italienske mafia

Etter tre fullførte sesonger sammen med mine managerkollegaer Pietro Sensini (Juventus) og Frikk Gjeilo (Palermo) er følelser blitt satt i sving på en måte som bare andre Football Manager spillere kan forstå når de blir skrevet med ord. Fra stille seiershyl (Gjeilos spesialitet, ikke hele tiden sikker på om han er glad eller trist), til total ydmykelse og oppgitthet har de to managarne og undertegnede (Aka Benjamin Enrique, Lazio) gjennomført 3 sesonger i den fryktede Serie A.

Lazio plasseringer: 11, 5 og 7
Juventus plasseringer: 4, 3, 4
Palermo plasseringer: 5, 6, 6

Dette er hva klubbene har oppnådd på tre år. Ingen trofeer i hjemlig cup eller europacup. Mr. Gjeilo har dog vært veldig nære etter 3 finaletap på disse sesongene. Er dette en nesten manager? Eller vil han nå de store høydene etter noen år til med erfaring? Styrkeprogrammet til hans nye gullkalv Mads Albæk kan være svaret på om denne unge managerens fremtid handler om meget hederlige serieplasseringer og finaletap eller om det er starten på en grossistfangst av edelt metall til klubben fra Sicilia!

Pietro Sensinis Juventus har produsert resultater på et jevnt nivå i 3 sesonger og avsluttet sesong 3 med et tap for Inter i den italienske cupfinalen. Har til nå vist taktisk kløkt og fått frem det aller beste i Van Der Vaart, noe som også kan bli hans fallgruve. Har dette laget flere strenger å spille på? Ifølge manageren selv er det bare en ting som stoppet han i å ta ligagull sist sesong. Han mener at en meget utspekulert plan av de to andre managerne avgjorde serien til han disfavør. Etter og ha reist fra Raufoss for å ta opp igjen linkingen på Kapp brukte manager Gjeilo og Enrique sine italienske mafiavenner til å blokkere veibanen hjem til Kapp. Turen hjem tok opptil dobbelt så lang tid som normalt og dette gjorde at Juventus mistet flyten og kom ut av form. Hovedmistanken ligger hos Enrique og Gjeilo pga at Sensini mener de avslørte seg ved å bruke det italenske bilmerket Fiat til å okkupere veien med, samt at han ikke så noen passasjer i bilen (som i Sensinis øyne var Enrique som ikke gjør seg bemerket over vinduskarmen). Gjeilo og Enrique benekter selvfølgelig det hele, men siste ord er nok ikke sagt i denne saken.

Benjamin Enrique har hatt 3 frustrerende sesonger bak seg. Etter en førstesesong med en keeper uten armer og en toppfart som Jonny Schlager i midtforsvaret trenger dette laget tid til å vokse. Er til nå det laget som har underprestert mest, men som Enrique sier i en pressekonferanse: Der man ikke har tatt 3 poeng før er det et fantastisk stort potensiale til å forbedre seg til neste gang.

Alle 3 managerne har dermed fortsatt tro, håp og kjærlighet nok til at sitt lag kommer til å bli den neste dominerende forcen i Serie A. Tiden vil vise hvem av disse 3 som valgte rett vei til Rom!

Beste keeper: Buffon (Juventus)
Beste forsvarer: Garay (Lazio)
Beste midtbane: Bresciano (Palermo)
Beste spiss: Laquinta (Juventus)
Største talent: Mads Albæk (Palermo)
Beste kjøp: Luiz Jimenez (Lazio)

En hyllest!

Mitt første innlegg i denne bloggen er en hyllest til Raufoss Fotballs 3 usynlige helter; Astor, Ingolf og Finn. Som man hører ut i fra navnene så er dette 3 karer som har en lang fartstid i denne verden. Ikke at man ikke kan hete det som ungdom nå, men det er vel navn som blir mer og mer forbundet med "før i tiden". 3 karer som har trådd inn i pensjonistenes rekker og faktisk ikke får et eneste øre for den jobben de gjør for A-Laget til Raufoss Fotball.

Hver eneste trening møter de opp lenge før trening og er igjen lenge etter. I sum er de mer på treningsfeltet enn vi som faktisk spiller på A-laget. Hver eneste trening er vårt tøy nyvasket, tøyet er sortert i hver spillers egen skuff, baller er pumpet og handklær ligger ferdigbrettet på bordet til bruk etter økten. Under økten skaffer de alt praktisk materiale når du måtte ønske: Tape, isposer, drikke, skolisser og mye mye mer som vi bortskjemte fotballspillere bare tror er en selvfølge når vi jogger ut på treningsfeltet!

En gjennomsnittsuke for Raufoss gjennom et år vil nok tilsi et sted mellom 8 og 10 økter i uka i en tropp med 20 spillere. Et regnestykke viser da at disse gutta er på feltet et sted mellom 30 og 35 timer i uka. De setter på 16-20 vaskemaskiner og tørker tilsvarende mange. De sorterer alt tøy for hver enkelt spiller noe som vil gi følgende antall sorterte plagg pr. uke: 360 strømper, 180 t-skjorter, 180 shortser, 180 gensere og diverse hårbånd, fingervotter, luer for de jålete på laget. Og alt dette gjøres med et smil om munnen. Bare for at vi skal få det best mulig i 1,5 time på jobben. Skremmende tall for noe vi bare tar forgitt skal være der hver eneste dag!

Derfor vil jeg med denne lille teksten gi min aller største takk til Astor, Ingolf og Finn!