lørdag 15. november 2008

Hjemme hos Mamma og Pappa

Når man i skrivende stund sitter i et badekar hjemme på Fåvang for å få signaler fra et trådløst nettverk driftet av naboen, er man faktisk på et sted som får Raufoss til å virke som byen. Stillere og fredeligere blir det ikke. Eneste action som skjer her er når Duncan (den ene katten vår) jager nabokatter opp i trærne. Skal man ut å forflytte seg skjer dette nesten med hest og slede. Butikkene har bare åpent til klokka 20, så man må gjerne sale opp hesten litt tidlig på morgenen og melke kua så man har noe å komme på marknadsplassen med. Er man sulten på kveldingen er det nærmeste man kommer fast food en pakke med Mr.Lee nudler som tidligere på dagen ble byttet mot 2 kjerner smør.

Tar man frem kikkerten kan man titte bort mot idylliske Kvitfjell, åpenbaringen for bygda på "gæærne" sida av Gudbransdalslågen. Alpinbakken som har gjort Fåvang verdenskjent. Bakken som Paul Accola i OL-94 kjørte i 4 hundredeler før han mistet skia. Bakken som sammen med Hafjell ga tredobbelt norsk i kombinasjonen i 94 ved Kjus, Aamodt og Strand Nilsen. Bakken som alltid er så kald når det er skirenn, at kyrne i nærheten av Kvitfjell drikker frostvæske for at melka skal holde seg flytende. Det hindret dog ikke Østerrikske jenter/damer å bade nakne i stampen og gi undertegnede sin første opplevelse av naken pupp et bilde. Lukker jeg øya ser jeg dem fortsatt, også så mange!!

Tross alle bygdas mangler og at jeg ikke har noe å gjøre her lenger, så er det ingenting som er bedre enn å komme hjem. Fåvang vil alltid være hjem, her er jeg oppvokst og her er det trygt. Trygt oppbevart i sofakroken sammen med mamma og pappa, verdens beste plass.

1 kommentar:

Nina sa...

hei Helge.. så moro å lese bloggen din:) Oppdaget den tilfeldig ved at jeg snokte på facebooken din! Viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer med folk man aldri ser lenger.. Uansett, Fåvang.. et vakkert sted, men det var nok bedre å vokse opp i go'bygda Døsen, med trær og vakker natur på alle kanter, enda mer usivilisert: 7 mil mellom husene, og ingen butikk i nærmeste omkrets! Bare så vidt bussen fant veien et par ganger om dagen:) I det hele tatt, det er flott å være bygdeungdom:)