Mimring!

Vel hjemme i Gudbrandsdalen på en tre-dagers ferie hos mamma og pappa, sniker minner om fortiden seg tilbake. Det er lett å tenke tilbake på alle de gode minnene man har. Som for det meste handlet om fotball for min egen del. Den eneste bekymringen jeg hadde var hvordan neste kamp ville gå, neste turnering ville gå og slik gikk dagene. Og om jeg hadde bare fotball, så hvor utrolig viktig har ikke den vært for meg opp gjennom årene. Uten den er jeg faktisk INGENTING. Nå kan jeg hvertfall kalle meg fotballspiller.

Jeg savner tidene der drømmelag var obligatorisk å sette opp hver skoletime, tiden der Championship Manager etter klokka 2 på natten var det villeste man gjorde, tiden der jeg synes jentene ble penere ettersom hvor gode de var til å spille fotball, tiden der det føltes livsfarlig å snakke med jenter i det hele tatt, tiden der jeg trodde at alle vi som spilte på 80-81-82 laget kom til å dominere norsk fotball i all fremtid, tiden der Rune Bjerke var i tvil i om Jon Arne Rudihagen noengang kom til å gi han et godt innkast, tiden der Christian Aali Hagen var fast venstreback i alle mine indreløper planer, tiden der jeg trodde at A-lagsspillerne på Ringebu/Fåvang var altfor gode til at jeg noengang kom til å spille der, rekken av tanker var uendelig lang.

Og når jeg tenker etter og ser på tankerekken jeg har satt opp, måtte jeg nesten bli fotballspiller. Og jeg angrer ikke et sekund. Bortsett fra et jævlig lykketreff av en adopsjon, er fotballen det som har gitt meg alt her i livet. Oppførsel, sosial intelligens, fellesskapsfølelse, mestring, trygghet, samhold, lederskap, trivsel, delte gleder og sorger og ikke minst vennskap for evig. Alt dette har fotballen gitt meg. Så ikke kom og si til meg at å være en del av et felleskap bare er å være der, det er så utrolig mye mer enn det. Jeg mener det nesten bør være et krav for barn og unge å få være med i en eller annen form for fellesskap uansett. Samme hva det er, bare det er organisert for at man skal lære å være sammen. Jeg sier ikke at alle trenger det, men jeg tror absolutt alle har jævlig godt av det. Og jeg takker alle sammen for alle minnene jeg har hatt på fotballbanen fra starten til dags dato.

Nå mimrer jeg jo mye, men tilbake i nåtiden så er det jaggu ikke så verst det heller. Fast inventar på et av Norges beste 2.divisjonslag, med 4 poengs forsprang og tabelltopp etter halvspilt serie. Med mål i siste kamp og smilende ansikter i hele Raufoss. Med håp om å spille toppfotball igjen neste sesong. Som da vil gi gledesscener som er like store for oss som den er for et landslag å vinne VM. Fotball er like stort for alle, uansett alder og uansett nivå. Oppnå noe sammen, det er alt det handler om. ALT.

Er det rart man er glad i fotball?

Amen