

Etter en hektisk jul, nei egentlig ikke, så er man tilbake i hverdagen. Kalenderen viser 45 dager frem i tid følgende: 2 fridager, 43 treningsdager og ikke mindre enn 66 økter. Tiden frem til 26. Februar er med andre en eneste lang treningsøkt. Og midt oppe i dette skal jeg prøve på noe jeg alvorlig talt ikke kan.
Ei venninne av meg Vibeke er "fattig" student i oldtidens Nidaros, bedre kjent som Trondheim disse dager. Etter husleie lever en student uten jobb på litt i underkant av 3000 kroner i mnd. De som kjenner meg vet jo at forbruk virkelig er en av mine svakheter. Alltid letteste utvei uansett pris og konsekvenser. Vet jeg ikke veien tar jeg taxi, bruker sokker bare en gang, spiser og drikker litt for mye usunne saker og lista er lang, men for uvitende vil jeg ikke lage listen lengre for å ikke skremme dere altfor mye.
Utfordringen min denne mnd her er altså å leve på et studentbudsjett som er i underkant av 3000 kr. Petter uttalte i dag på trening at han syntes det var et fint forsøk, men at han ikke skulle mobbe meg for mye når jeg sprekker. Jeg er villig til å gi det et forsøk, selv om ca 100 kr dagen virker som et noe bortimot håpløst prosjekt. En tur i varmdisken mellom treningsøktene så kan man egentlig ikke spise middag den dagen =) Oppe i det hele så mener jo også Vibeke at det er lett! Noe jeg egentlig har fått bevis for via et særdeles systematisk budsjett.
Jeg skal prøve å følge i de fotspor i en måned. Ingen har trua på meg hittil, men da skal jeg virkelig sitte på den høye hest hvis gjennomføringen av prosjektet blir approved! Nå ble det veldig mange vitner og det er ingen vei tilbake.
Med dette ønsker jeg meg selv lykke til og sier at 41 kroner av budsjettet er brukt opp på brød, tubeost og eplenektar.
3 kommentarer:
Hehe, fantastisk! Jeg heier på deg Helge! =D
Du skulle jo sagt ifra om det veddemålet her i helga da Helge, så skulle jeg gitt deg tilbake den rømmeboksen du kjøpte til meg!
Nå har jeg ikke mindre enn 5 rømmebokser i kjøleskapet...
Takk Marianne. Jeg prøver hardt =)
Skal vel greie å presse den rømmeboksen inn i budsjettet. Dessuten så er det ingenting som gjør meg gladere enn å gi rømme til en av dipenes menn!
Legg inn en kommentar