Hvorfor er det ingen som egentlig tror meg på det?

Ja jeg har faktisk vært i militæret, jeg har avgitt førstegangstjeneste og marsjert i kongens klær. Ja hvor dumt det enn er. Jeg får ikke fullrost militæret nok. Det var etter mitt år der jeg virkelig satte pris på alt det andre i livet mitt. For makan til bortkasta tid skal man jaggu lete lenge etter (ikke det at militæret generelt er bortkasta, for vi trenger det absolutt, men ikke på den måten det har foregått i mange år).

Jeg brukte altså et år av livet mitt til å finne papir, penner, bøker, ark og kopiere og makulere diverse dokumenter. Jeg brukte et år av livet mitt til å finne ut at det selvsagt måtte være et bevæpnet vaktlag på Jørstadmoen militærleir da 9/11 intraff. Selvsagt var det stor sjanse for at det ble terroraksjoner akkurat der... Jeg brukte et år på å finne ut at hvis man drar fingeren over gulvet og man får litt støv på den så ble det omvask. Et år på å bli fortalt at det er viktigere å kunne gå i takt, ha rett antrekk og å pusse skoene, enn å være i fysisk form til å kunne forsvare dette landet. 115 kg med rett antrekk og pussa sko er viktigere enn å faktisk kunne utføre oppgaver som trengte mer bevegelse enn 15 meter.

Det toppet seg da jeg i rekrutten løp rundt i ei hinderløype, bar sekken til en mildt sagt overvektig kar og nesten slepte han gjennom utfordringene, for å få kjeft for at det ikke gikk fort nok. Ser poenget med å ikke straffe enkeltpersoner, men det får jaggu være måte på. Og at befalene tror at rop som: Smerte er en illusjon, ære varer evig er oppmuntrende midt på natta i et helvettes vær, med en 115kg tung 19-åring på min 59kg tunge kropp. At generelt man blir dum i militæret er jo heller ikke til å stikke under en stol. Da alle skjøt rundt med tulle ammo på øvelse, sikret jeg geværet og førte det bare frem og tilbake. Hvem er så dum at man fyrer 20 sekunder med skudd, for deretter å måtte pusse våpen i 3 dager? Heldigvis ikke jeg!

Neste kapittel er venn eller fi. Møter man en russer i skogen og er i krig, stopper du han og sier venn eller fi? For det første så vil 99 av 100 russere ikke forstå en drit og den siste russeren som forstår kommer til å plaffe hodet av deg før du rekker å si fi. Da jeg konfronterte hvor smart dette var i praksis, ble det konfrontert med at jeg hadde upassende oppførsel. Jeg for min del kommer allikevel til å kjøre egen praksis her, hvis jeg noengang kommer opp tilfelle, noe som dog er meget utenkelig siden jeg antageligvis da er over alle hauger. Reddes den som reddes kan. Koner, barn og meg først!

Så tilslutt vil jeg da si til min kjære venn Lars Inge Waarum. Velkommen hjem og takk for det. Alle får!

- Amen -