
På oppfordring fra vedkommende har jeg gitt etter og her kommer en liten bloggartikkel om et morsomt, merkelig, men allikevel sjarmerende vesen fra Søndre Land. Ikke visste jeg at det kunne komme sjarmerende vesen derifra, men her dukka Sina opp, ei fotballspillende jente med et hjerte i Arsenal. Det er jo et veldig godt utgangspunkt for et fantastisk vennskap i mine øyne =) Smilet sitter løst og latteren enda løsere. At replikkene kommer brått og uanmeldt er til å leve med, siden de sjelden er veldig ondsinnede fra bunnen av.
Og når hun har samme drømmen som jeg har hatt i livet mitt (spille for Arsenal), så ble vi raskt på G. Selv om hennes drøm er noe mer realistisk enn det min var. At jeg er så heldig å få hjelpe til på veien er jo bare hyggelig. Plutselig hadde jeg en ny treningspartner da jeg rusla oppi hallen for å leke med ball. Små triks som den rutinerte ring-reven Helge har i ermet blir lært bort, og talentet tar i mot og lærer fort. Etter og ha blitt dribla på ræv et par ganger av ei jente, har vi nå sluttet med 1 mot 1 når vi trener. Fordi jeg da mener dette er totalt unødvendig....
At drakt nummer #21 er blitt fanget opp av Sina gjør at jeg er sikker på at den drakta kommer til å prestere for Raufoss Fotball kommende år, hvis ikke jeg kommer meg på banen igjen tidsnok :) Et stort stoppertalent med et voldsomt blikk for spillet og la oss si relativt taklingskåt, som jeg håper og tror kommer til å bli så god som hun selv vil :)
Utenom banen er det problemer med å huske å spise, få maten inn i munnen, beregne tid og lengder, en lite oppegående Mario Kart fører og å sette fra seg tallerken med saus på oppi teppet. Men de sier at alle superhelter har en svakhet, så det måtte vel dukke opp et eller annet her også :) Par positive ting har jeg da også plukket opp. Hun forguder Fabregas og det holder for meg. Er forøvrig blitt en racer i FIFA10 og presterer blant de beste (meg.. kremt kremt), selvom hun sliter litt uten wingman.
Stilte også opp med verdens beste kake på min bursdag (en bursdag hvor jeg forøvrig ikke ble eldre) og komplementerer besøk med oppvask, matlaging og rydding i en gutteleilighet. Ole Amund og Helge sier takk for deeeeeeeet! Dette mener vi to er en veldig god vane og en tradisjon som bør opprettholdes i fremtiden.
Så her Sina her er bloggartikkelen fra meg til deg. Håper du er fornøyd og at vennskapet ikke kommer til å bli ødelagt pga at du aldri vil vinne tverrakonkurransen mellom oss to =)
3 kommentarer:
endelig!! neidaa, tusen takk Jønline :D men det med tverra er ikke saaant.. spørs heller om vennskapet tåler at du alltid blir slått av ei jente :-)
Haha... Ja, men det er jo det som er så fint. At det kommer ikke til å skje =D Så slipper vi å tenke på det :):)
Nta, så søtt, Helgis! :D
Legg inn en kommentar